Guro (13) danset med Bruce Springsteen

(VG Nett) Etter å ha danset med Guro Herfoss (13) fra Drangedal, plukket «The Boss» henne opp i armene og bar henne av scenen.

Springsteen fikk med seg hva som sto på plakaten 13-åringen hadde med seg til Valle Hovin lørdag. Den bød nemlig opp til dans.

- Det var veldig, veldig moro. Jeg holdt opp en plakat med «Dance with me in the Dark», sier Guro til VG Nett.

«Dancing in the Dark» er en av Springsteens største hitlåter.

- Han så på plakaten min to ganger. Jeg så han kikket på den lenge den ene gangen, sier 13-åringen.

I armene til «The Boss»

Så tok superstjernen henne på ordet, og bød henne opp på scenen mot slutten av konserten i Oslo lørdag - foran 40.000 rockegale fans.

Guro var fortsatt ekstatisk over lørdagens dans med «The Boss» da hun snakket med VG Nett søndag morgen.

- Det var så gøy, sier hun glad.

- På bildet ser ut som han bærer deg?

- Ja, han bar meg ned igjen etter dansen, forklarer Guro.

13-åringen var på konserten sammen storesøster Linn (22) og mamma Nina (45).

Mange drangedølinger

Drangedal var godt representert under konserten på Valle Hovin.

- Vi var tre vennegjenger fra Drangedal med rundt 40-50 stykker som heiet på Guro, forteller storesøster Linn til VG Nett.

- Det var kjempestas å se henne på scenen.

Bildet har gått sin seiersgang på venners Facebook, og for Guro er det utvilsomt et minne for livet.

Guro var en av tre jenter som var oppe på scenen med Bruce Springsteen lørdag.

Hentet fra: vg.no

Karl Kristian Havik

Syriske opprørere erklærer kontroll over ny grensepost

En tredje grensepost ved grensen til Tyrkia skal være under kontroll av syriske opprørere. Samtidig har regjeringshæren gjenerobret en grensepost ved grensen til Irak.

Grenseovergangen Bab al-Salam ligger nord for storbyen Aleppo og fører over til den sørlige delen av Tyrkia.
Der er den tredje grenseposten ved Tyrkia som blir overtatt av opprørere, ifølge Reuters.
En talsmann for opprørerne sa søndag at deres stillinger ved grensen blir bombardert av regjeringssoldater som står et godt stykke unna.
Syriske opprørere har de siste dagene også tatt kontroll over to andre grenseoverganger til Tyrkia, Bab al-Hawa og Jarablus, samt to grenseoverganger til Irak. Men søndag meldte en irakisk guvernør at syriske regjeringsstyrker har gjenerobret kontrollen over grenseposten Yarabiyah.
Regjeringssoldatene møtte ingen motstand da de inntok posten, ifølge guvernør Atheel al-Nujaifi i Nineveh nord i Irak.
Opprørerne skal fortsatt ha kontroll over grenseovergangen Albu Kamal, som ligger lenger sør. Den tredje grenseovergangen mellom Syria og Irak, Tenef, kontrolleres av syriske regjeringsstyrker.

Hentet fra: aftenposten.no

Karl Kristian Havik

Garantert plassmangel

Studiestedene har rekordstor pågang, men boligbyggingen har ikke holdt tritt. Ved flere studiesteder fikk du tidligere hybelgaranti som ny student, men fra i år er det slutt.

Samordna opptak forteller om rekordhøye søkertall til høyere utdanning. Samtidig er det flere enn noen gang før som tildeles studieplass.
Studentboliger er det verre med, og tusener står på venteliste. Selv i byer hvor du tidligere var garantert bolig kan du måtte finkjemme markedet for å finne en hybel.
– Ikke gi opp! Hos Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) står det for øyeblikket 3824 studenter på venteliste for bolig. Kommunikasjonsdirektør Nina Langeland råder likevel studenter som ikke har fått plass til ikke å gi opp.
– Det vil alltid bli litt forandringer frem mot semesterstart. Noen av de som har fått tildelt bolig har kanskje ikke fått studieplass, og vil derfor måtte si fra seg boligen også, forteller hun.
Hos SiO er både utenlandske og førsteårsstudenter prioritert, siden disse vil ha vanskeligere for å finne et sted å bo på egen hånd.
– Dessuten løsner det alltid litt på høsten, og ventelister kortes ned etter hvert som studenter finner leiligheter på det private markedet. Vi oppdaterer også ventelistene jevnlig, og sjekker om søkere fortsatt ønsker å stå oppført der, sier Langeland.
Søker i januar. Langeland forteller at flere studenter begynner å lete etter studentboliger over et halvt år før studiestart. For de som har vært senere ute kan det være lurt å sjekke med venner og slektninger om de kan få et sted å bo – i alle fall midlertidig.
– Vi har søkere som kommer i januar og februar for å finne bolig med innflytting i august. Det er nok lurt, og jeg vil råde neste års studenter å begynne å tenke på bolig når de begynner å tenke på utdanning, sier hun.
– Søk tidlig, og ikke gi opp – tidspunktet du søker på avgjør også hvor du blir stående på listen, er Langelands råd.
Rekordstor pågang. Hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) ble 1475 av deres over 3500 hybelenheter ledige i høst. Dette byr på utfordringer, da de fikk godt over dobbelt så mange søkere som ledige boliger.
– Vi opplever rekordstor pågang i år, og spesielt økningen fra utenlandske søkere er sterk. 1052 internasjonale studenter har fått garantert plass, som gir 423 boliger til fordeling på de nye norske studentene, forteller kommunikasjonsrådgiver Kristin Torsteinson i SiB.
Med andre ord er det rundt to tusen søkere på studentboliger i Bergen som må belage seg på å finne en bolig på det private markedet.
Krisemadrass. Studentsamskipnaden har også et krisetilbud gjennom hele august til studenter som ikke har fått et sted å bo.
– Også i år tilbyr vi overnatting på madrass i sovesal, så ingen studenter skal måtte bo på gaten eller i telt. Dette tilbudet gjelder studenter som søker bolig hos SiB, eller som venter på innflytting i en av våre hybler. I fjor benyttet rundt 30 studenter seg av dette tilbudet, forteller Torsteinson.
Hos SiB var søknadsfrist for hoveduttaket 31. mai, og hovedtildelingen ble gjennomført i juni. Utover hovedtildelingen tildeles boliger dersom de skulle bli ledige. Studenter som har fått bolig, men ikke studieplass, har frist til mandag 23. juni for å si opp denne og få depositum tilbake.
Ingen garanti i Nordland. Studentsamskipnaden i Narvik har 325 studentboliger, og akkurat nå er det om lag 30 studenter på venteliste. Selv om dette er en annen størrelsesorden enn i storbyene merker samskipnaden en økning.
– Vi er i full gang med boligtildeling nå. Ordinær søknadsfrist for studentboliger var i mai, og vi tildeler boliger fortløpende gjennom sommeren, sier Edel Nakken, boligkonsulent i Studentsamskipnaden i Narvik.
– Vi formidler også kontakt mellom private utleiere og studenter på vår nettside. Det er et veldig velutviklet privat leiemarked i Narvik i tillegg til studentsamskipnaden, og jeg har aldri hørt om noen som ikke kunne begynne å studere her fordi de ikke fikk et sted å bo, forteller hun.
Strammere marked. Høyskolen i Narvik har tidligere år reklamert med at ferske studenter var garantert et sted å bo, men det gjør de ikke i år. Nakken forteller at det henger sammen med boligmarkedet i byen generelt.
– I år er det færre private som har kontaktet oss for å få formidlet kontakt enn tidligere, og ting tyder på at også i Narvik er det et strammere boligmarked enn før. Ventelistene er også noe lengre i år enn i fjor, sier Nakken.
Også i Bodø er det et merkbart press på boligmarkedet. Avisen an.no  melder at Universitetet i Nordland og Studentsamskipnaden i Bodø siden 2006 har garantert boliger til nye studenter i byen, men at det nå er slutt på dette.
På grunn av høy byggeaktivitet i byen leies mange boliger ut til bygningsarbeidere, og det er økt tilstrømning av utenlandske studenter som kvoteres inn i studentboliger. I Bodø står 400 studenter på venteliste nå, og flere ventes frem mot studiestart, melder avisen.
Dine Penger har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med informasjonssjef Kjell Pedersen i Studentsamskipnaden i Bodø uten å lykkes.

Hentet fra: dinepenger.no
Karl Kristian Havik

- Det er ikke riktig at tida leger alle sår. Sorg går ikke ut på dato

(Dagbladet): Over hele landet strømmer sørgende til minnegudstjenester for å ære de døde etter terroren 22. juli i fjor. Utenriksminister Jonas Gahr Støre og kronprinsparet er tilstede i Hole kirke, hvor en minnegudstjenesten vil bli avholdt.

- Det er ikke riktig at tida leger alle sår. Men tiden gjør noe med deg. Sorg går imidlertid ikke ut på dato, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til Dagbladet.

Les minneord til ofrene her.

- Fylt av følelser

Hole kirke er fra 1200-tallet, og har plass til 320 personer inne. Gudstjenesten blir ledet av Tunsberg-biskopen, sammen med prost Kristin Moen Saxegaard og sogneprest Morten Hansen Hunstad. Det er satt opp storskjerm ute.

- Jeg var her den 21. juli i fjor. Hele dagen. Da var det også slikt vakkert vær. Jeg var også tilbake natt til 23/24. juli. I dag er jeg fylt av følelser, sier han.

Støre skal være til stede ved Utvika i hele dag. På Sundvolden hotel vil det i dag være et arrangement for etterlatte, pårørende og berørte etter tragedien.

- I løpet av det siste året har vi sett mange små og store håndsrekninger. Dette er ikke de store tingene, men trolig de viktigste. Dette må vi også fortsette med, sier han til Dagbladet.

Til stede i kirken er blant andre Jonas Gahr Støre (Ap), Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), Heikki Holmås (SV), Sigbjørn Johnsen (Ap), Lisbeth Berg-Hansen (Ap), Espen Barth Eide (Ap), og Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Nestleder i Størregruppa for 22. juli-ofrene, Christin Bjelland, er også i Hole.

- Vi har ingen oppskrift på riktig sorg. Den er individuell. Det ser vi også inn i den enkelte familie, sa hun til Dagbladet i dag.

- Norge ikke annerledes

En stor minnemarkering finner også sted i Oslo domkirike, hvor kongen, dronningen og prinsesse Märtha Louise skal være til stede. Jens Stoltenberg, Siv Jensen, Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell, Erna Solberg og Trine Skei Grande er også blant de tilstedeværende.

- Grunnleggende sett er Norge det samme samfunnet. Og det er en styrke, sa Stoltenberg i en tale under minnesermonien utenfor Regjeringskvartalet tidligere i dag.

Han minnet de oppmøtte om løftene som ble sagt for ett år siden.

- 22. juli handler også om å markere våre grunnleggende verdier. Det handler nok en gang å vise at vi er et samfunn som tror på åpenhet, demokrati, mangfold og toleranse, sa han, og fortsatte:

- Jeg er glad for at hele den kongelige familie deltar sammen med sitt folk, sier han.

Hentet fra: dagbladet.no
Karl Kristian Havik

Støre: 22. juli blir aldri mer en vanlig sommerdag

UTVIKA (VG Nett) Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at 22. juli aldri mer vil bli en vanlig dag på kalenderen. Spesielt ikke den første 22. juli etter terrorhendelsene. 

Utenriksministeren - som var på Utøya dagen før terrorfredagen i fjor - besøkte Utvika i morgentimenen 22. juli i år.

- Det er en veldig spesiell følelse å være her, på dette stedet, og se over til Utøya ett år etter, sier utenriksministeren til VG, i det vi følger han til svabergene med utsikt over Tyrifjorden til øya.

- Jeg tror alle i Norge kjenner på at dette er en spesiell dag. At vi er delt i å tenke på det som hendte for ett år siden, og samtidig at vi også tenker på hvor langt vi har kommet på det året som siden har gått. Jeg har i dag tenkt på ordtaket «tiden leger alle sår», at det ikke er sant, men at tiden allikevel gjør noe med oss. At vi kan bruke tiden. Vi sa i fjor at Norge fortsatt skal være gjenkjennelig etter det som skjedde. Ett år etterpå mener jeg at vi fortsatt er det. Gjenkjennelig.

Støre skal på minnegudstjeneste i Hole kommune senere i dag.

Han forteller at han håper etterlatte og andre berørte får markert sine kjære på en verdig måte på øya.

De første båtene med berørte har allerede begynt å gå. AUF skal ha sitt arrangement på øya midt på dagen, mens foreldrene skal ha sin seremoni i ettermiddag.

Verdig dag

- Kan en dag som dette være fin?

- Det er vanskelig å bruke ordet fint. Men det kan bli en verdig dag, en dag hvor de som er direkte berørte får minnet sine på den måten de ser for seg, sier Støre.

- 22. juli vil aldri mer bli en vanlig sommerdag. Og den første 22. juli etter at terroren skjedde, blir helt spesielt. Mange av foreldrene har vært på øya før, men selve årstidspunktet i ettermiddag vil nok oppleves sterkt for mange. Det øyeblikket er unikt. Det er viktig at vi viser vår støtte, og at alle støtter opp om de som trenger det, fortsetter utenriksministeren.

Støre innrømmer at dagen i dag er kontrastfylt, og kan utløse mange følelser. Også sinne.

- Å henfalle til å berøve livet til unge mennesker utløser sinne, men det er andre følelser som bringer oss videre.

Hentet fra: vg.no
Karl Kristian Havik

- Vi må få hatet frem i lyset

Per Anders Torvik Langerød prøver å oppsummere den offentlige debatten i det siste, helt spesielle året. En debatt han mener må holdes mest mulig fri for tabuer eller politisk korrekte kjøreregler.

- Vi må finne oss i det aller meste. Være liberale og uredde.
En liten hvit lapp hang på bagasjen da han fikk den tilbake fra Utøya. "Funnet i Storesalen. Levende", hadde politiet rablet med tusj.
- Levende ... En ganske konkret påminnelse å få, sier han, snart et år etter at gjerningsmannen bommet på ham med noen centimeter da han kastet seg ut i det iskalde vannet. Og svømte for livet.
1. juli tok han sin personlige hevn over gjerningsmannen ved å levere mastergraden i statsvitenskap på normert tid. I tillegg har han vært mer aktiv enn noen gang som skribent og samfunnsdebattant. Til og med langt på vei fått gjennomslag for sin store tanke etter 22. juli: Et eget senter for debatt og formidling på Universitetet i Oslo. Der studentene skal trenes nettopp til å bruke kunnskapen de har fått i åpen meningsbrytning.
- Alle med kompetanse har en plikt til å formidle det de kan. Mange studenter er skuffende tause. Akkurat som ingeniører kan mye om å bygge hus, har statsvitere og sosiologer ganske mye kunnskap som kunne gitt riktige svar i forhold til integrering. Universitetet må ta et ansvar i å følge opp. Vi kan ikke ha det sånn at bare noen er i stand til å delta i debatten.
Selv har han tilbrakt mye tid i de mørkeste krokene på nettet det siste året i "digital dugnad", en løst organisert debattaksjon.
- Faktisk har det vist seg mulig å argumentere imot, plante noen kritiske frø. Når påstander som at Norge vil ha muslimsk flertall i 2100 blir møtt med fakta, har folk svart at de vil lese seg opp, sier han. Men innrømmer at han er overrasket over alt hatet og aggresjonen han har møtt der inne.
- Jeg ante ikke at det var så mye raseri. Mot hele det etablerte samfunnet. Jeg har nok levd i en beskyttet boble. Men noe av det beste med det norske samfunnet er jo at det tenkes ulikt. Og jeg liker veldig at folk er uenige med meg. Men de må ha belegg for meningene. Jeg er så lei av folk som forteller hva nabofamilien har gjort, og baserer innvandringsdebatten på det.
- Hva med "ytringsansvaret" som ble lansert i vinter? Skal vi ha plass for absolutt alle ideer og debattformer?
- Ja. Det er akkurat der debatten om ytringsfrihet sporer av for meg. Det blir søkt å tro at vi skal kunne skape noen debattrammer alle kan holde seg innenfor. Tål at folk får rope og skrike og være rasende. Å få hatet frem i lyset er ikke farlig, de vil jo ikke ta meg!
- Det var vel nettopp det som skjedde?
- Det var én. Jeg tror jeg stirret den svarte svanen rett i øynene.
- Men hva med raseriet til alle dere som ble rammet, hvorfor roper og skriker ikke dere?
- Jeg ...
Han puster dypt. Begynner om igjen.
- Jeg var ikke modig nok til å finne arenaen og mennesker for å kunne skrike ut det jeg egentlig følte. Men stadig har jeg lyst til å skjelle ut gjerningsmannen. Knuse en stabel tallerkener foran ham. Få ham til å begripe hvor forferdelig det var at han skjøt de han gjorde. Vi som satt på det debattmøtet rett før han kom. Folk på 19, 20, 15, 16 år. Som ventet på tur før de tok ordet. Jobbet så hardt for at alle skulle få slippe til. Så kommer han som et fortidens monster og skyter dem brutalt ned. Tråkker ned noe så skjørt og flott.
Ansiktet er blitt nesten like rødt som håret. Ordene fosser.
- Når alt dette er over og han sitter i cellen si. Da skulle jeg ønske jeg kunne få de fem minuttene. Til å skjelle ham ut. Det er kanskje derfor jeg holdt meg borte fra rettssalen. Hva var poenget med å være der, uten å få skrike til ham. Men vi er så flinke. Bare tar debatten ...
- Ville det hjulpet å ta debatten med Behring Breivik?
- Ja … Men det måtte vært veldig tidlig. Han befinner seg jo i grenselandet mellom det friske og det syke. Men ondskap er ikke en sykdom. Det finnes en del krefter i Norge som utøver hat. Og hat har konsekvenser. Det vil forplante seg og få et uttrykk.
- Har Norge forandret seg det siste året?
- Hm ... En ting. Ungdomspartiene har vært fyrtårn på stille vann i mange år. Ingen har helt sett noen grunn til at vi er der. Nå har vi fått større respekt, alderen blir ikke brukt mot oss på samme måte. Ellers ... Nei, det meste er nok som før.
Han tar en liten pause.
- Men en sak skuffet meg veldig. At valgdeltagelsen ikke ble høyere. Aldri før har deltagelse vært viktigere. Vi så jo hvor mye folk hentet frem i seg gjennom rosetog og alt det i fjor sommer. Men tenk på ressursene vi ikke har sluppet løs! Derfor burde vi være helt kompromissløse for å få til integrering. Vi skulle hatt en lov om at innvandrere skal integreres. Det er det jeg kommer til å mase på statstrådene våre om videre.
Torvik Langerød gleder seg til ny debatt.

Er den norske debatten endret?

Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende

-Det har vært en interessant tid, vi har måttet trekke grensen mellom god og dårlig debatt. Redaksjonene er blitt mer påpasselige med egne nettdebatter og slår ned på overtramp. Samtidig har vi hatt utspill om ytringsansvar og andre uheldige forsøk på å ville eie debatten. Fremdeles er det en del temaer det skal legges lokk på, og noen roller som er gjort "untouchable". Det holder ikke i lengden. Jeg mener for eksempel at innvandringsdebatten må inkludere også de ubehagelige stemmene. Jeg er glad Ikke Eskil Pedersen eller andre ungdomspartiledere skal sette grensen for hva som er rasisme.

Toril Aalberg, professor i statsvitenskap, NTNU

- Det enkle svaret er vel at umiddelbart etterpå ble folk i alle leirer langt mer forsiktige i måten de ytret seg på. Men at mye tyder på at vi nå er tilbake til normalen, med til dels svært krass ordbruk. Noe deler av debatten rundt Romfolket kan illustrere. Samtidig var et sentralt budskap etter 22. juli nettopp at det er viktig at grumset ikke blir undertrykket. At vi ikke skal være redde for å ta de vanskelige debattene og tåle de krasse formuleringene. Dilemmaet ligger jo i at vi både skal vise respekt og at ytringer ikke skal sensureres, selv om noen føler seg ubekvemme. Vi har gått noen nyttige runder med dette det siste året. Men noen endelig løsning har vi ikke funnet.

Cathrine Sandnes, redaktør i Samtiden

- Mest synlig, at flere medier modererer nettdebattene i større grad. Utover det registrerer jeg at Peder "Fjordmann" Jensen nå presenteres som "islamekspert" og at den tidligere lederen for Norwegian Defense League sier at han har fått lettere tilgang til mediene. Så de som var engstelige for knebling av innvandringskritikk kan neppe sies å ha fått rett. Men kanskje har vi fått en større vilje til å skille mellom de islamfiendtlige stemmene som ikke anerkjenner demokratiske virkemidler og resten? Prosessen pågår uansett stadig, og det er for tidlig å si hva konsekvensen vil bli.

Hentet fra: aftenposten.no
Karl Kristian Havik

«Når ikke Christian gråt, så gråt jeg» - Christian Paasche og Johan Kaggestad slet i kommentatorboksen

PARIS (VG Nett) Mens Norge sørget, måtte TV 2-duoen Johan Kaggestad (68) og Christian Paasche (43) kommentere Tour de France for ett år siden.

- Det er den mest krevende jobben jeg har hatt, innrømmer Paasche.

Det har gått ett år siden 77 mennesker, mange av dem svært unge, mistet livet i Regjeringskvartalet og på Utøya.

Sykkelkommentatorene til TV 2 er tilbake i Frankrike, der de befant seg i fjor sommer. Midt under den avgjørende fjelletappen opp Alpe d'Huez så de meldingen på nettsamfunnet Twitter: «Bombe i Oslo».

- Mot slutten av sendingen kom det meldinger om at det muligens var noe på Utøya også. Etter etappen var vi egentlig i villrede om hva dette var for noe, sier Paasche.

Gråt annenhver gang

Sammen med Johan Kaggestad møtte han VG Nett i TV 2s provisoriske studio i byen Chartres i går kveld.

- Da jeg kom til hotellet mitt i Grenoble, sendte internasjonale TV-stasjoner døgnet rundt fra Norge. Men det var først morgenen etter at jeg virkelig forsto omfanget av hvor mange som var drept på Utøya, sier Kaggestad.

- Hvordan var det å gå på jobb, på direkten, da?

- Jeg syntes det var kjempekrevende. Hele teamet var «nede». Vi hadde en samling der vi ble enige om å gjøre jobben, men at vi skulle kutte ut alt før og etter selve etappen. Vi følte at det var greit at det var en tempoetappe, for der er det nok med tall og navn.

- Og så gråt vi annenhver gang. Christian hadde solbriller og gråt mye. Når ikke han gråt, så gråt jeg. Sånn var det, sier Kaggestad.

Klarte ikke snakke

Kollega Paasche ble spurt om å stille på dansk TV før Tour-etappen for et år siden. Etter ett spørsmål, så var det full stopp.

Den rutinerte kommentatoren klarte ikke si noe mer.

- Vurderte dere å kutte ut hele sendingen 23. juli?
- Dersom jeg hadde fått velge, så hadde jeg nok latt være. Men i ettertid er jeg glad for at vi gjennomførte. For det handler om at han ikke skal ta fra oss det også. Men det er den vanskeligste jobben jeg har hatt noen gang, sier Paasche.

Han fikk en rekke positive tilbakemeldinger på Twitter underveis i sendingen. Mange likte den dempede sendingen, der nøktern fakta ble presentert uten engasjement.

TV 2-kommentatorene forholdt seg stille i lange perioder. Bildene fikk tale for seg selv.

Boasson Hagen: - Fryktelig tragisk

Før etappen holdt Tour-rytterne ett minutts stillhet til minne for de drepte. Først i feltet sto Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen.

Sistnevnte sykler i dag inn på Champs-Elysees på vinnerlaget til Bradley Wiggins.

- Kontrasten er veldig stor til jeg opplever her nå, sier Edvald Boasson Hagen til VG Nett.

- Hva tenkte du da du fikk beskjed på toppen av Alpe d'Huez?

- Jeg visste ingenting, så det var veldig spesielt. Man lever i en egen boble her nede. Det er fryktelig tragisk for alle som er berørt, sier Sky-profilen.

I dag, på ettårsdagen for massakren, flytter TV 2 sin Tour de France-sending over på Zebra. Der vil sendingen gå som normalt. Bradley Wiggins og Team Sky, med Edvald Boasson Hagen på laget, skal hylles med champagne i Paris.

- Dersom det blir slik at 22. juli aldri mer kan bli en fest, så har han vunnet. Jeg håper at noen svipper innom oss, og samtidig gjør dette til den minnedagen det skal være, sier Paasche til VG Nett.

Hentet fra: vg.no
Karl Kristian Havik