- Vi må få hatet frem i lyset

Per Anders Torvik Langerød prøver å oppsummere den offentlige debatten i det siste, helt spesielle året. En debatt han mener må holdes mest mulig fri for tabuer eller politisk korrekte kjøreregler.

- Vi må finne oss i det aller meste. Være liberale og uredde.
En liten hvit lapp hang på bagasjen da han fikk den tilbake fra Utøya. "Funnet i Storesalen. Levende", hadde politiet rablet med tusj.
- Levende ... En ganske konkret påminnelse å få, sier han, snart et år etter at gjerningsmannen bommet på ham med noen centimeter da han kastet seg ut i det iskalde vannet. Og svømte for livet.
1. juli tok han sin personlige hevn over gjerningsmannen ved å levere mastergraden i statsvitenskap på normert tid. I tillegg har han vært mer aktiv enn noen gang som skribent og samfunnsdebattant. Til og med langt på vei fått gjennomslag for sin store tanke etter 22. juli: Et eget senter for debatt og formidling på Universitetet i Oslo. Der studentene skal trenes nettopp til å bruke kunnskapen de har fått i åpen meningsbrytning.
- Alle med kompetanse har en plikt til å formidle det de kan. Mange studenter er skuffende tause. Akkurat som ingeniører kan mye om å bygge hus, har statsvitere og sosiologer ganske mye kunnskap som kunne gitt riktige svar i forhold til integrering. Universitetet må ta et ansvar i å følge opp. Vi kan ikke ha det sånn at bare noen er i stand til å delta i debatten.
Selv har han tilbrakt mye tid i de mørkeste krokene på nettet det siste året i "digital dugnad", en løst organisert debattaksjon.
- Faktisk har det vist seg mulig å argumentere imot, plante noen kritiske frø. Når påstander som at Norge vil ha muslimsk flertall i 2100 blir møtt med fakta, har folk svart at de vil lese seg opp, sier han. Men innrømmer at han er overrasket over alt hatet og aggresjonen han har møtt der inne.
- Jeg ante ikke at det var så mye raseri. Mot hele det etablerte samfunnet. Jeg har nok levd i en beskyttet boble. Men noe av det beste med det norske samfunnet er jo at det tenkes ulikt. Og jeg liker veldig at folk er uenige med meg. Men de må ha belegg for meningene. Jeg er så lei av folk som forteller hva nabofamilien har gjort, og baserer innvandringsdebatten på det.
- Hva med "ytringsansvaret" som ble lansert i vinter? Skal vi ha plass for absolutt alle ideer og debattformer?
- Ja. Det er akkurat der debatten om ytringsfrihet sporer av for meg. Det blir søkt å tro at vi skal kunne skape noen debattrammer alle kan holde seg innenfor. Tål at folk får rope og skrike og være rasende. Å få hatet frem i lyset er ikke farlig, de vil jo ikke ta meg!
- Det var vel nettopp det som skjedde?
- Det var én. Jeg tror jeg stirret den svarte svanen rett i øynene.
- Men hva med raseriet til alle dere som ble rammet, hvorfor roper og skriker ikke dere?
- Jeg ...
Han puster dypt. Begynner om igjen.
- Jeg var ikke modig nok til å finne arenaen og mennesker for å kunne skrike ut det jeg egentlig følte. Men stadig har jeg lyst til å skjelle ut gjerningsmannen. Knuse en stabel tallerkener foran ham. Få ham til å begripe hvor forferdelig det var at han skjøt de han gjorde. Vi som satt på det debattmøtet rett før han kom. Folk på 19, 20, 15, 16 år. Som ventet på tur før de tok ordet. Jobbet så hardt for at alle skulle få slippe til. Så kommer han som et fortidens monster og skyter dem brutalt ned. Tråkker ned noe så skjørt og flott.
Ansiktet er blitt nesten like rødt som håret. Ordene fosser.
- Når alt dette er over og han sitter i cellen si. Da skulle jeg ønske jeg kunne få de fem minuttene. Til å skjelle ham ut. Det er kanskje derfor jeg holdt meg borte fra rettssalen. Hva var poenget med å være der, uten å få skrike til ham. Men vi er så flinke. Bare tar debatten ...
- Ville det hjulpet å ta debatten med Behring Breivik?
- Ja … Men det måtte vært veldig tidlig. Han befinner seg jo i grenselandet mellom det friske og det syke. Men ondskap er ikke en sykdom. Det finnes en del krefter i Norge som utøver hat. Og hat har konsekvenser. Det vil forplante seg og få et uttrykk.
- Har Norge forandret seg det siste året?
- Hm ... En ting. Ungdomspartiene har vært fyrtårn på stille vann i mange år. Ingen har helt sett noen grunn til at vi er der. Nå har vi fått større respekt, alderen blir ikke brukt mot oss på samme måte. Ellers ... Nei, det meste er nok som før.
Han tar en liten pause.
- Men en sak skuffet meg veldig. At valgdeltagelsen ikke ble høyere. Aldri før har deltagelse vært viktigere. Vi så jo hvor mye folk hentet frem i seg gjennom rosetog og alt det i fjor sommer. Men tenk på ressursene vi ikke har sluppet løs! Derfor burde vi være helt kompromissløse for å få til integrering. Vi skulle hatt en lov om at innvandrere skal integreres. Det er det jeg kommer til å mase på statstrådene våre om videre.
Torvik Langerød gleder seg til ny debatt.

Er den norske debatten endret?

Hilde Sandvik, kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende

-Det har vært en interessant tid, vi har måttet trekke grensen mellom god og dårlig debatt. Redaksjonene er blitt mer påpasselige med egne nettdebatter og slår ned på overtramp. Samtidig har vi hatt utspill om ytringsansvar og andre uheldige forsøk på å ville eie debatten. Fremdeles er det en del temaer det skal legges lokk på, og noen roller som er gjort "untouchable". Det holder ikke i lengden. Jeg mener for eksempel at innvandringsdebatten må inkludere også de ubehagelige stemmene. Jeg er glad Ikke Eskil Pedersen eller andre ungdomspartiledere skal sette grensen for hva som er rasisme.

Toril Aalberg, professor i statsvitenskap, NTNU

- Det enkle svaret er vel at umiddelbart etterpå ble folk i alle leirer langt mer forsiktige i måten de ytret seg på. Men at mye tyder på at vi nå er tilbake til normalen, med til dels svært krass ordbruk. Noe deler av debatten rundt Romfolket kan illustrere. Samtidig var et sentralt budskap etter 22. juli nettopp at det er viktig at grumset ikke blir undertrykket. At vi ikke skal være redde for å ta de vanskelige debattene og tåle de krasse formuleringene. Dilemmaet ligger jo i at vi både skal vise respekt og at ytringer ikke skal sensureres, selv om noen føler seg ubekvemme. Vi har gått noen nyttige runder med dette det siste året. Men noen endelig løsning har vi ikke funnet.

Cathrine Sandnes, redaktør i Samtiden

- Mest synlig, at flere medier modererer nettdebattene i større grad. Utover det registrerer jeg at Peder "Fjordmann" Jensen nå presenteres som "islamekspert" og at den tidligere lederen for Norwegian Defense League sier at han har fått lettere tilgang til mediene. Så de som var engstelige for knebling av innvandringskritikk kan neppe sies å ha fått rett. Men kanskje har vi fått en større vilje til å skille mellom de islamfiendtlige stemmene som ikke anerkjenner demokratiske virkemidler og resten? Prosessen pågår uansett stadig, og det er for tidlig å si hva konsekvensen vil bli.

Hentet fra: aftenposten.no
Karl Kristian Havik